Etter å ha vandret rundt vest og sørvest i landet i omtrent 5 uker (se del 1 en del 2), har vi forelsket oss i overlanding Sør-Afrika. Naturen er overveldende og menneskene er super vennlige! På tide å bare fortsette. Tredje del av bloggen starter på Knysna.
Som du er vant til fra oss, begynner du nå å se videoen igjen.
Vi (Cor og Grietje van NoFear Travel), reise med vår Toyota Hilux 4×4 bobil. Det afrikanske kontinentet er mekka for 'over land' med mange utfordrende ruter og vakre destinasjoner. Det første afrikanske landet vi besøkte under turen til Sør-Afrika er tilstede Marokko, etterfulgt av Mauritania, Senegal, mali, guinee, Sierra Leone, Liberia, Elfenbenskysten en Ghana. Etter et mellomlanding i Nederland fortsetter vi vår landreise gjennom Afrika. Vi kjørte videre Togo, Benin, Nigeria, Kamerun, gabon, Kongo-Brazzaville, Angola, Zambia en Botswana.
Knysna – Plettenberg Bay
I området Knysna – Plattenbergbukta vi legger merke til rikdommen. Vi ser flere av denne typen steder langs kysten. Vi ser mye luksus her, alt er pent, store villaer og ditto biler.
Vi kjører gjennom boligområder som Heads og Leisure Island, hvor vi knapt ser de hvite beboerne. Med unntak av noen få pensjonister er de visstnok på jobb eller kanskje på golfbanen. Nei, arbeidet i nabolaget som gatefeier, hagevedlikehold, henting av søppel eller andre lavkvalifiserte jobber utføres av den fargede delen av befolkningen. Og slik ser du at forskjellene mellom hvitt og svart fortsatt er veldig tilstede i dag.
Vi ble pekt ut til TV-programmet Frontlinie, der journalist Bram Vermeulen rapporterer om det aktuelle Sør-Afrika. Og spesielt rollen til de ekstreme hvite som fortsatt har liten respekt for den svarte befolkningen.
I Knysna gjør vi noe nødvendig shopping og kommer raskt tilbake til naturen.
Urskogsvandring
Og så tar vi en grusvei som fører til en urskog med en rekke turstier. Det regnet kraftig i går og i natt og det betyr at veiene er dårlige og det er noen flom her og der.
Halvveis er det et veltet tre over veien. Vi kan velge: enten tilbake, eller trekke treet til siden med vinsjen.
Vi velger alternativ to, vi liker ikke å kjøre tilbake.
Heldigvis holdt vi oss tørre under turen (Black Elephants hike). Men de trange stiene er klissvåte og har stort sett blitt til vannkanaler.
Vi må krysse de resulterende elvene flere ganger. Noen ganger tar vi bare av oss skoene for å holde ting litt tørre. I skogen ser vi en rekke eldgamle trær som er rundt 600 år gamle.
Raskflytende elver | Overlanding i Sør-Afrika
Robberg
I nærheten av Plettenberg Bay finner vi Robberg, en halvøy hvor vi også går en tur. Etter vår mening er gåturen på rundt ni kilometer og ganske mange opp- og nedturer et must hvis du er i området. Wow, for en utsikt mens du klatrer over steinene langs kysten. De kraftige bølgene slår hardt mot den steinete kysten. Det er noen få kolonier av sel som hovedsakelig lever i de røffe bølgene. Litt lenger unna ligger en annen øy som er forbundet med halvøya med en sandstrand. Veldig spesiell!
Shark watch
På Robberg møter vi en frivillig fra «haivakten». Femtiåringen forteller om jobben sin som haispotter. Omtrent 30 meter over havet skanner han bukta med kikkerten. Eller se etter haier. Haier dykker ikke over vannoverflaten som sel og hval, så den holder øye med skyggene. I 2022 døde to svømmere her av haibitt. Haiene, som er ca 6 meter lange, finnes i hele kystregionen, 14 frivillige er i kontakt sammen for å gi strand- og badegjester en litt trygg følelse.
Bloukrans River strikkhopp
bøtteliste-ting... Cor har lenge ønsket å gå strikkhopp, men på et spesielt sted, og ikke fra en telekran på messen.
Et av verdens mest unike steder for dette er Bloukrans-elven. Nær munnen, i Det indiske hav. Og nå som vi er her...
I tillegg til å hoppe fra den 216 meter høye buebroen, kan du ta en skywalk. Det betyr at du går på brubuen, høyt over skaret. Spesielt i seg selv. Du vil også motta en forklaring om historien til strikkhopping i denne kløften gjennom et beskjedent museum.
Turen ender på stedet hvor hopperne tar det siste motet til å ta spranget ut i dypet.
Her kan du henge langt over kanten, hengende i et tau. En absolutt "no-go-sone" for folk med høydeskrekk.
Her på dette tidspunktet bestemmer Cor seg for å hoppe. Grietje ser ikke poenget med det.
Det ekstremt vennlige, hjelpsomme personalet vil gi deg de siste instruksjonene og hjelpe deg med de riktige beltene. Strikken som du må fange senere vil bli nøye knyttet rundt anklene.
Og så, på kanten...og går.
Du har/får ikke mye tid til å tenke.
Nedtelling fra 5. Adrenalinet suser gjennom kroppen.
Det frie fallet varer i 4-5 sekunder. Da blir du sakte bremset av strikken. Du henger opp ned og du kjenner press på hodet, før strikken pisker deg opp igjen.
Hvis du dykker med hodet først ned i dalen på denne måten, blir du ganske desorientert. Alt er grønt rundt deg.
Du dingler opp og ned noen ganger til og så løftes du opp. De entusiastiske ansatte spør umiddelbart om du har lyst til å komme igjen. "Vel, ikke i dag."
Konklusjon: fantastisk opplevelse, jeg ville ikke gå glipp av det, men det er greit foreløpig!
Storms River Mouth
Vi synes et besøk ved munningen av Storms River er veldig verdt. Vi camper på en godt vedlikeholdt campingplass rett ved kysten. Stedet hvor de enorme bølgene slår mot steinene med ufattelig kraft. Vi kan ikke få nok av det!
Heldigvis har været endret seg, ca 19-20 grader med deilig sol. På denne måten kan vi se bølger hele dagen ved siden av bobilen på vår egen terrasse.
Men når det er på tide å gjøre noe aktivt igjen dagen etter, velger vi en eventyrlig kanotur på Storms River. Vi starter på utleiefirmaet som ligger rett rundt hjørnet fra elvemunningen. Fordi sjøen er litt roligere i dag, kan vi gå inn i skaret via sjøen, under hengebrua.
Og det er veldig imponerende. De høye veggene i den trange juvet lar bare litt sol skinne gjennom midt på dagen.
Vi seiler noen hundre meter oppstrøms til vi ikke kommer lenger på grunn av steinene i vannet. Vi går over den for å gå over til flytende solsenger. Heldigvis har vi på oss våtdrakter som holder oss varme i det 8 grader kalde vannet.
En vakker opplevelse!
Addo Elephant National Park
Den Addo Elephant National Park er en høyt ansett dyrepark som derfor besøkes av horder av turister. Og selvfølgelig vil vi ikke hoppe over parken. Parken ble etablert i 1931 og var opprinnelig ment å beskytte elefanter. Men nå er det et bredt utvalg av spill. Parkens område er ganske stort, omtrent halvparten av størrelsen på en nederlandsk provins. Men delen der ville dyr oppholder seg er mindre enn halvparten. Parken er faktisk ganske fragmentert, med hver del har sin egen spesialitet.
Vi kommer inn i parken via sørsiden hvor det i utgangspunktet er mye lav, tett vegetasjon. Spotting-spill er derfor neppe mulig. Når vi kommer til den nordlige delen forstår vi hvorfor parken er så populær. Store vidder med utallige dyr. Kupert, som noen ganger gir vakker utsikt.
Vi så elefanter, kuduer, røde hartebeest, sebraer, vortesvin, svarte neshorn, bøfler, strutser og manguster.
For oss var en dag i parken nok, selv om du kan bli lenger, spesielt hvis du tar en titt på museet ved hovedinngangen.
Baviaanskloof
Denne kløften er oppkalt etter det nederlandske ordet for bavianer, den vanligste apearten i Afrika, spør du oss. Også elsket og hatet. De kan være svært irriterende og i noen tilfeller farlige. Men samtidig er de beskyttet på alle kanter.
Uansett, kløften går fra Patensie til Willowmore vv, parallelt med sørkysten.
Vi starter turen i Patensie, som er stappfull av sitrusbønder. Appelsiner, sitroner og mandariner så langt øyet kan se, mange tusen hektar.
I utgangspunktet synes vi ikke turen er så spesiell. Vår 4×4 kommer godt med i visse seksjoner. Dype skyttergraver og mye grov stein gjør den utilgjengelig for en vanlig bil.
Vi overnatter hos en bonde med 5000 hektar jord. Ikke spesielt, det meste er stein, som man ikke får gjort noe med som bonde. Bortsett fra en unik campingplass skapt under en overhengende stein langs en raslende elv. Hvor spesiell vil du at den skal være?
Dagen etter, på vei til Willowmore, begynner vi først å forstå hvorfor det er så populært her. Kløften blir smalere og fjellveggene mer imponerende og høyere. Vi passerer mange titalls elvekryssinger og er helt i ro.
På grunn av de store nedbørsmengdene den siste tiden, er vadene noen ganger ganske dype, rundt 50 centimeter. Men ja, det er ikke alltid man vet det på forhånd og det å sjekke hver gang er også et problem. Og så er det fortsatt spennende.
Når vi ankommer Willowmore unner vi oss en deilig lunsj og lærer om de mange Angora-geitene som står for en stor del av verdens mohairproduksjon. En luksuriøs type ull.
Camdeboo NP
Det burde være klart nå at natur og fjell spiller en viktig rolle på våre reiser. Vi besøker mange (også mindre kjente) nasjonalparker og gjør alltid nye oppdagelser.
Så vi var med Camdeboo NP, i nærheten av landsbyen Graaf-Reinet, hvor vi startet med en tur på ca. 16 kilometer. Vi så sebraer og like foran oss sprang en kudu ut av buskene. Men så ser vi en skilpadde, ganske stor. Et så sakte krypdyr er lett å fotografere, så vi utnytter det godt. Det viser seg å være en skilpadde, landskilpadde.
En annen del av parken er Valley of Desolation, en svingete vei som klatrer bratt til rundt 1350 meter. Når vi når toppen får vi en unik og fantastisk utsikt. På den ene siden en vakker helikopterutsikt over Graaf-Reinet og på den andre siden fjellformasjoner å dø for.
Parken omfatter også en relativt liten del hvor hovedsakelig rådyr kan sees. Ingen katter, elefanter, sjiraffer osv.
Mountain Zebra nasjonalpark
Vi har nå blitt litt fan av nasjonalparkene som administreres av SAN. Det hele er vennlig, godt ivaretatt og campingplasser er ryddige
vanligvis rene og godt vedlikeholdte sanitæranlegg.
Det er ikke annerledes på Mountain Zebra NP, bortsett fra at campingplassen er hyggelig opptatt. Det er en sørafrikansk ferie på gang, og det er å få inn ekstra folk.
Vi velger en rekke selvkjørende 4×4-ruter gjennom parken.
Og "4×4" er det absolutt, en utfordring i seg selv.
Stå opp tidlig søndag morgen for å være i tide til soloppgangen.
Ååå, dette er så vakkert. Akkurat når solen står opp over en fjellrygg ser vi springbok, gnu og sebra i store flokker i flekker av morgentåke. Ruten fortsetter langs steiner og over store sletter. Vi så gemsbok, bøffel, hartebeest og kudu. Litt senere blir vi overrasket av en svartrygget sjakal, en slags utspekulert rev.
Soloppgang | Overlanding i Sør-Afrika
På ettermiddagen går vi ut på veien igjen og ser ting vi aldri trodde var mulig i våre villeste drømmer. Ikke så langt fra campingplassen ser vi 5 geparder som nettopp har beitet en kudu. Kuduen ligger rett langs grusstien. Det er utrolig, så nærme vi kan komme. De fem river og drar i byttet sitt. De ser opp et øyeblikk når de ser oss, men fortsetter så å sluke offeret, nesten ikke forstyrret.
Vi er ganske imponert over å kunne oppleve dette på nært hold.
Og hvis det ikke er nok, litt senere ser vi 4 løver. Hvilke konger!
De er litt på avstand, men vi kan se dem ganske godt.
Så kjører vi videre og nyter fjellandskapet til det fulle igjen.
Nesten tilbake ser vi en annen elg. Vi hadde ikke sett den enda. For en dag!
Fra Mountain Zebra NP går vi mye lenger nord, utenfor allfarvei og litt mer på jakt etter det "ekte" Sør-Afrika.
Mer om det i del 4.
