Etter at vi i tilstrekkelig grad har besøkt Cape Town som by, fortsetter vi vår omvisning på Kapphalvøya. Gikk du glipp av vår første blogg om Sør-Afrika? Du kan gjøre ham her Les tilbake.
Vi (Cor og Grietje van NoFear Travel), reise med vår Toyota Hilux 4×4 bobil. Det afrikanske kontinentet er mekka for 'over land' med mange utfordrende ruter og vakre destinasjoner. Det første afrikanske landet vi besøkte under turen til Sør-Afrika er tilstede Marokko, etterfulgt av Mauritania, Senegal, mali, guinee, Sierra Leone, Liberia, Elfenbenskysten en Ghana. Etter et mellomlanding i Nederland fortsetter vi vår landreise gjennom Afrika. Vi kjørte videre Togo, Benin, Nigeria, Kamerun, gabon, Kongo-Brazzaville, Angola, Zambia en Botswana.
Vi fortsetter den andre delen av turen Sør-Afrika. Som du er vant til fra oss, begynner du nå å se videoen igjen.
Lionshead
Først tar vi en fottur til Lionshead, en vakker fjelltopp som gir et vakkert overblikk over byen. Turen starter på ca 300 meter og toppen er på 669 meter. Den første delen av klatringen er ganske enkel, men den siste delen krever virkelig arbeid med hender og føtter over steinene. Her og der hjelper en kabel og noen trapper oss med de bratteste partiene.
Oppløsningen følger på toppen, en fornøyd følelse av å klatre belønnes også med en fantastisk utsikt over Cape Town og kystlinjen. Det tilstøtende Taffelfjellet er enda høyere (over tusen meter), men vi besøker det senere.
Chapman's Peak Drive
Fra Lionshead i sørlig retning kjører du automatisk via Chapman's Peakdrive. En vei langs kysten på ca 10 kilometer med vakker utsikt over kystlinjen. Denne veien, som du må betale bompenger for, er definitivt verdt det, men for å være ærlig fant vi den italienske Amalfikysten og den australske Great Ocean Road mer utfordrende.
Kapp det gode håp
Etter Chapman's Peakdrive er det en slettestrekning som går over i de siste sørlige fjellene på Kapphalvøya. Et ikonisk og historisk sted. Stedet hvor de første europeiske sjømennene landet. Men også et sted hvor skip måtte endre kurs for å gå rundt hjørnet. På grunn av skiftende strøm og svært varierende værforhold, viste dette seg å være for vanskelig for noen skip og de strandet her.
Rundt hjørnet ligger False Bay, fantastisk vakkert. Men en fallgruve for datidens sjømenn. De trodde de kunne fortsette å seile «rundt hjørnet», men havnet utilsiktet i den store bukta. Det forklarer navnet.
På den sørligste spissen kan du ta ulike turveier, blant annet til det historiske fyret. Vi akselererte litt mer og gikk ned til havnivå hvor vi spiste lunsj på stranden.
pingviner
Fra sørspissen går vi opp igjen langs østsiden. Å tilbringe natten her er ganske vanskelig. Det er knapt noen campingplasser. Og finner du en, må du bestille på forhånd, eller reservere minst 2 dager på rad. Det er ikke i veien for oss. Du må være forsiktig med vill camping her. Det finnes knapt noen egnede steder og kriminalitet lurer.
Likevel finner vi en plass på en stor parkeringsplass hvor de til og med har tenkt på toaletter og grillplasser. Helt til en privat ansatt vekter kommer innom for å fortelle at det ikke er tillatt å grille. Nye regler...de glemte å fjerne braaiområdene. Men vi får tillatelse til å overnatte der. Det er vakkert! Litt lenger borte er det en pingvinkoloni. En strandpromenade er konstruert slik at du kan se de søteste skapningene på nært hold. Så søte de er. Afrikanske pingviner er endemiske her.
Table Mountain
Ja, "må se" i Sør-Afrika. Vi venter en dag med å gå opp, det er overskyet. Men neste dag er det rimelig klart og vi bestemmer oss for å unne oss selv...vi tar taubanen i stedet for den 600 meter lange turen.
Det er en travel turistattraksjon, busser fulle av besøkende går ombord på taubanen for å nyte utsikten over Cape Town. Når vi når toppen tar vi en tur over platået. Det fine er at du faktisk har vakker utsikt på alle kanter (nozw). Du må se Table Mountain ovenfra!
(Høst i) Stellenbosch
Etter at vi har fått utført en liten reparasjon på bilen, forlater vi Cape Town tettsted.
Ikke så langt, for Stellenbosch er bare lenger unna. En stor landsby som er mest kjent for sine mange vingårder. Landsbyen ligger midt i et område hvor forholdene for vindyrking er perfekte. Vinene sendes derfor over hele verden.
Sentrum av landsbyen er full av moro med fine butikker, restauranter og terrasser. Det som er slående er det store antallet hvite. Bare i ytterkanten av bygda ser vi en township.
Landsbyen er også kjent for sitt verdensberømte og høyt ansette universitet. Universitetet tiltrekker seg studenter fra alle deler av verden.
Det er vinter her. Vi vil si høst. Godt under tjue grader og sterk vind slik at løvet blåser gjennom gatene.
Men det er fortsatt deilig å slappe av på terrassen med et glass vin og en terrassevarmer.
Stellenbosch, på terrengsykkelen
Ikke langt fra Stellenbosch ligger et fantastisk fjellområde med mange MTB-løyper, Jonkershoek. I selve landsbyen kan vi leie terrengsykler...elektriske...det er helt sikkert! Å sykle, akkurat som å gå, gir deg følelsen av at du er nærmere omgivelsene, noe som er fantastisk. Til tross for den elektriske driften, er det fortsatt litt av en trapp over de steinete stiene oppover fjellet. Men utsikten blir vakrere og vakrere. Akkurat som på ski er det fire nivåer, grønn, blå, rød og svart. Vi velger den blå. Trøtte men fornøyde kommer vi til den øvre delen av ruten som gir en vakker utsikt over Stellenbosch. Da virker det lett å gå nedover, men det er det ikke. Det gjelder å bremse til rett tid, ikke for hardt, ikke for mykt. Vi kommer uskadd til dalen, hvor vi unner oss kaffe og smørbrød og bavianene boltrer seg glade rundt oss.
franschhoek
Litt lenger enn Stellenbosch, i samme vinregion, ligger Franschhoek. Ved første øyekast ser det ut til å være enda penere, rikere, hvitere og mer turistaktig enn Stellenbosch. Blant de mange vingårdene og luksuriøse vingårdene reflekterer blikktakene til en township seg i solen.
Vi tar en spasertur til en av de høyere toppene i "Mont Rochelle naturreservat", Perdekop på 1575 moh.
Det er ganske overskyet og vi går i tåka. Men ikke på lenge. Vi dukker opp over skyene inn i et vakkert solrikt fjellområde. Utsikten er fantastisk og vi spiser en sandwich på Perdekop.
Gjestfrihet, høyeste nivå
På turene våre inviteres vi jevnlig hjem til folk for å spise, sove eller ta en drink.
Dette har ofte blitt gjort av lokalbefolkningen i Marokko og vestafrikanske land. Men (hvitt) Sør-Afrika går lenger. Vi blir ofte kontaktet om campingvognen vår i kombinasjon med det nederlandske skiltet. Når vi forteller dem at vi har forlatt Nederland og har vært på veien i to år nå, ser de rart på deg og det tar litt tid før ballen faller. Fra da av begynte spørsmålene å strømme.
Under turen nær Franschhoek møtte vi en familie som inviterte oss til gården deres, 80 kilometer unna. Du kan ikke kalle det så sprøtt, ellers tilbød de oss det. Spiser, drikker, sover og dusjer på gjestehuset deres. Og det var ikke noe problem å vaske litt. Det var vanskelig for oss å takke nei til Tjokkie og Dalenes invitasjon, selv om vi hadde planlagt en annen reiseretning.
Da vi ankom gården deres, som vi måtte krysse det vakre Bainskloof-passet for, ventet den varmeste velkomsten noensinne på oss. Ingenting ble for mye for Tjokkie og Dalene.
Du lurer på hvor gjestfriheten kommer fra. En stor del kan forklares med deres enorme stolthet over landet sitt. Og dessuten teller vår opprinnelse og kanskje interesse for vår reisehistorie.
Ved ankomst rundt lunsjtid stod det klart en deilig tallerken med lokale råvarer, kjærlig tilberedt av Dalene. Vi ble overrasket med en deilig flaske rødvin og på slutten av ettermiddagen dro vi på en omvisning på gården med paret på baksiden av "bakkien". De snakket mye om drue- og ferskendyrkingen deres.
Men også om den fantastiske naturen på baksiden av gården ved foten av mektige fjell.
Og dessverre om kobbertyveriet som har plaget dem i flere uker nå. Tyver stjeler enorme lengder med kobberkabler fra høyspentmaster, og etterlater dem regelmessig uten strøm.
Tjokkie og Dalene, vi vil aldri glemme dere! Takk skal du ha!
Cape Agulhas (tirsdag 28. mai 2024)
Reisen fortsetter til den sørligste spissen av kontinentet. Selve stedet er ikke mer spesielt enn resten av den vakre sørkysten. Likevel er det et minneverdig øyeblikk. For ca 2 år siden var vi fortsatt på Nordkapp og vi har nå besøkt mer enn 30 land i mellom. Vi tar selvfølgelig de nødvendige bildene.
Men stedet er også spesielt av en annen grunn. Offisielt er det her skillet mellom Atlanterhavet og Det indiske hav ligger.
For å krydre det er det laget et betongmonument med kart over Afrika. Det hele ligger på bakken med relieff og det hele Fra nord til sør måler det 18 meter og du kan gå på det.
Det gjør vi gjerne. Fantastisk å se reiseopplevelsene våre på det enorme kartet. Fjellene og elvene er vakkert avbildet og vi ser allerede framover mot å gå langs østsiden mot Midtøsten.
Bontebok NP
Mer inn i landet nær Swellendam ligger Sør-Afrikas minste nasjonalpark. Liten men superfin, for å si det sånn.
Hovedårsaken til opprettelsen av parken er bonteboken. I 1931 – da parken ble grunnlagt – var det bare 17 eksemplarer igjen. Dette tallet har nå steget igjen til rundt 200. Helt spesielt, et slikt dyr som ikke finnes andre steder i verden. Parken er veldig pent anlagt med godt vedlikeholdte veier og en virkelig perfekt campingplass! Parken krysses av Breede-elven og det er alltid en type fynbos i blomst. Vel verdt et besøk.
Cango-grotter, Oudtshoorn
Veien til Cango-storhetene nær Oudtshoorn (R62) er virkelig flott. Vi nyter hver meter. Det hele er veldig variert med høye fjell, lettere bakker, mange typer vegetasjon og litt jordbruk. Vi passerer flere fjelloverganger, inkludert Tradouwpass, hvor vi selvfølgelig gjør noen fotostopp.
Og så besøker vi de berømte Cango-grottene. Vi hadde aldri hørt om det, og det var absolutt ikke på oppgavelisten vår. Men etter noen entusiastiske historier og en titt i en brosjyre, bestemte vi oss for å ta en titt. Vel, det var verdt det. Utrolig! Ved ankomst til komplekset vil du umiddelbart se fra den store bussparkeringen at det er en enorm turistattraksjon. Med rette! Vi var heldige som var i en gruppe på 8 og derfor veldig forståelig. En meget vennlig guide ledet oss gjennom de forskjellige rommene med stalaktitter (hengende fra et tak) og stalagmitter (stående på bakken).
Han snakket om dens opprinnelse for rundt 800.000 XNUMX år siden og dens tidligere bolig ved San, fortidens buskmenn.
Det fine med turen er at den er ganske eventyrlig. Du må gå gjennom veldig trange korridorer, ofte med hender og føtter, for å komme til neste rom. På grunn av et lite samarbeidsvillig bein måtte Cor hoppe over et av rommene.
Strutser
Regionen rundt Oudtshoorn er kjent for sine mange strutsefarmer. Opprinnelig ble strutser avlet for kjøtt og lær. Men i tillegg er det lagt til en hel turistgren. Nå for tiden kan du dra på en ekte safari på en strutsefarm, stå på et egg eller ta en tur på ryggen til en fugl uten fly. Det siste er litt av en diskusjon fordi dyrene ikke er bygget for å bære mennesker. Vi avstår fra å besøke en slik gård, men tar noen bilder av dyrene og spiser lunsj med en strutsbiff på en restaurant.
Meerkats (meerkats)
I Oudtshoorn kan du bestille en tur hvor du kan se surikater om morgenen ved soloppgang. Dyrene kommer – når det blir lyst – ut av tunnelsystemet deres, som ofte er bygget i en høyde.
Når de forsiktig kommer ut av hiet, kikker de først forsiktig rundt for å sjekke området for fiender.
Gradvis kommer flere ut av hullene sine til de er alle tretten. Et vakkert syn! Dyrene ignorerer fullstendig tilstedeværelsen av mennesker, mates ikke og lever i et helt naturlig miljø. En opplevelse du ikke bør gå glipp av hvis du er i nærheten av Oudtshoorn.
Fra Oudtshoorn tar vi Swartbergpasset mot Karoo NP. Været har endret seg de siste dagene. Temperaturen kommer så vidt over 15 grader, det er grått og noen ganger faller det regn fra de tykke skyene. Høst i Sør-Afrika. Men vi forblir uforskrekket og kjører opp Swartbergs Pass. Snart kjører vi midt i tåke/skyer, som noen ganger også inkluderer noe nedbør.
Swartberg Pass
Dessverre er det ingenting å se på toppen, kun grått.
Vi går ned igjen via den ribbede grusveien og plutselig klarer det opp... for en åpenbaring. Vi blir presentert med et fjellandskap å dø for. Vakker utsikt og fjellformasjoner. Linjene/platene i steinene går rett gjennom hverandre. Wow, vi går lenger ned og går inn i en utrolig vakker kløft som minner oss om den marokkanske Todra-kløften.
Karoo NP
Vi kjører litt mer mot nordøst og besøker Karoo nasjonalpark nær Beaufort West. Som i de mange SAN nasjonalparker er alt perfekt organisert. Vi overnatter (obligatorisk) på tilhørende campingplass for tilsvarende rundt 17 euro. Det synes vi er mer enn rimelig, gitt de omfattende anleggene og vedlikeholdet av dem.
I nærheten av mottaket er det en fossilpark, hvor en rekke funn fra området er samlet. Vi er igjen overrasket over jordens historie og de små midlertidige vesenene vi er.
Selve parken er fantastisk, vi så mange dyr, inkludert gemsbok, springbok, steinbukk, kudu, sebra og (ville) strutser.
Men høydepunktet er en enorm svart ørn som flyr frem og tilbake til reiret sitt i dalen. Wow, for et vingespenn.
Vi velger en kjør selv 4×4 rute, som ikke er for teknisk. Det er lavsesong og derfor er det få mennesker, men vi ville ikke bli overrasket om det fortsatt føles stille og avslappet i travle tider. Vi gir parken høy score - til tross for fravær av katter.
Vi er nå ekstremt imponert over Sør-Afrika. Vi kjører tilbake til sørkysten hvor våre eventyr fortsetter. Vi skriver om det i den tredje bloggen om Sør-Afrika.
