Hvem tør å kjøre mer enn 3.000 kilometer på scooter gjennom Øst-Afrika? Besøker du fjellgorillaer? Scootersafari (finnes dette ordet?) i fem nasjonalparker? For å beundre blant annet løver, bøfler, flodhester og elefanter på nært hold. Jeg heter Eric og liker å reise rundt på en scooter. Les del 18 av den unike rapporten om et fantastisk scootereventyr her Uganda, Rwanda en Kenia. I denne delen besøker jeg Sipi Falls, en av de vakreste fossene i Uganda, og jeg fortsetter reisen til Kenya.
Uganda har stjålet våre hjerter mer enn én gang, og for oss er det et reisemål som hører hjemme på listen over alle verdensreisende. Finn ut hvorfor Uganda kalles Afrikas perle.
En tur gjennom Uganda vil være en tur du aldri vil glemme. Se de treklatrende løvene, møt tusenvis av elefanter, møt fjellgorillaer i jungelen og bli kjent med den vakre kulturen.
En sliten ankomst til Sipi
Klokken er halv ni når jeg forlater hovedveien og svinger mot Sipi Falls. Det er fortsatt 13 kilometer til Sipi. Til tross for at det er stummende mørkt, kjører den fint på asfaltveien. Jeg kan enkelt tilbakelegge de 13 kilometerne på en halvtime. Da kan jeg få meg noe å spise på en restaurant hvis alt går bra.
En ting jeg ikke tok hensyn til. Fallene er i nesten 2.000 meters høyde, mens jeg nå kjører i 1.000 meters høyde. Etter fem kilometer begynner scooteren min å sprute. Den går bare på tomgang, fordi den ikke lenger tåler stigningen i veien. Avhengig av oppstigningen går jeg videre ved å holde meg på scooteren og tråkke eller gå av og gå. Det siste krever stor innsats. Hvis den er flat, starter scooteren veldig sakte.
I stedet for en halvtime varer torturen mer enn halvannen time. Helt utslitt når jeg en utdødd Sipi. «Sir, de fleste gjestehus og hoteller er stengt. Det er lavsesong på grunn av nedbøren. Mesteparten av tiden holder Crown's Nest åpent, men jeg vet ikke om noen fortsatt er der klokken ti.
En ting blir umiddelbart klart for meg når jeg kommer av veien i et gjørmebad. Det har regnet en del. Det er ingen å se på Crown's Nest. To hoteller senere skyver jeg scooteren min langs spekket til Sipi Falls Resort. Det er et lys der. Det er plass i en romslig banda. Restauranten er stengt, men resepsjonisten vil arrangere en velsmakende omelett som et alternativ. Så sovner jeg utslitt.
De spektakulære fossene i Sipi
Sipi er lite mer enn en rekke med hus, butikker og noen få gjestehus på hver side av hovedveien. Fossen er én kilometer unna. Jeg er heldig med Sipi Falls Resort. Bandaen tilbyr komfort og en friluftsdusj. I det fjerne hører jeg til og med det ville brølet fra den 100 meter høye fossen.
Etter frokost slår jeg meg ned på panoramaterrassen midt blant noen blå apekatter, som sitter stille på en stein. I mellomtiden nyter jeg den spektakulære utsikten over Sipi-fossen.
Da er det på tide å se fossen på nært hold. Sammen med en guide tar jeg meg gjennom gjørma og den tette vegetasjonen. Etter en halvtime er vi under et steinete utspring som en foss faller voldsomt over. Gjennomvåt men fornøyd går jeg så tilbake til Sipi.
Nedstigning til Mbale og Tororo
Rundt klokken elleve sparker jeg scooteren for en lang tur som skulle ta meg i dag via Mbale og Tororo i Uganda nær Kakamega i Kenya. Avstanden er ca 170 kilometer. Denne gangen går turen først nedover. Det er sol og klart, så jeg ser etter milevis over den enorme Karamojong-sletten.
Gode veier og ikke regn. Jeg tilbakelegger de 50 km fra Sipi til Mbale på litt over en time. Mbale er en by med ca 100.000 XNUMX innbyggere og det er ikke mye å se. Via Mbale vil jeg til Tororo og krysse grensen til Malaba inn Kenia. Det er litt av en omvei avstandsmessig, men på den måten unngår jeg den ekstremt travle grenseovergangen ved Busia. Grensen ved Busia brukes av praktisk talt all godstrafikk som pendler mellom den kenyanske havnen Mombasa og Kampala og det ugandiske innlandet.
Det siste stedet i Uganda før grensen er Tororo. Du kan rett og slett ikke gå glipp av byen, for Tororo-klippen stikker 200 meter over den. Grensen til Kenya ligger noen få kilometer unna.
Velkommen til Kenya
«Karibu», sier den kenyanske grensevakten. «Asante sana», svarer jeg. Så det er så fort det går. Knappe fem minutter etter at en ugandisk kollega stemplet passet mitt, gjør hun nå dette. Hva Øst-Afrika-visumet er allerede ikke bra for. (Flere innreisevisum for Øst-Afrika er gyldig i 90 dager og kan brukes i Kenya, Uganda og Rwanda).
Det er faktisk knapt noe å melde om de resterende 60 kilometerne. Veiene i denne delen av Kenya er fine. Nå og da jobber de på veien, men det fører ikke til store forsinkelser. Rundt klokken 7 kjører jeg gjennom Webuye og klokken XNUMX følger jeg et skilt til Malava-hotellet.
Scooterrengjøring og et besøk på det berømte Lubao markt-markedet
Tidlig om morgenen kjører jeg rundt i Malava på jakt etter et vaskeri til scooteren min. Den trenger en ny rengjøring etter all den gjørmen i Sipi. Høytrykkspyleren på den og den skinner som vanlig etterpå.
Tilbake på hotellet får jeg forespørselen fra eieren om å posere for noen bilder. «Du er den første mzungu noensinne som besøker hotellet mitt på en pikipiki (scooter). Hehe nei, faktisk: du er det aller første mennesket, for jeg har aldri tatt imot noen her på en pikipiki.'
Besøk det berømte Lubao-markedet
Eieren spør hvor jeg kjører i dag. «Jeg håper å nå Kericho», svarer jeg. «Det burde fungere, for veiene er gode. Vær forsiktig med Kisumu. Det har vært svært urolig siden valget. Hold deg på omkjøringsveien og unngå sentrum. Og jeg har også et tips til veien: om cirka ti kilometer passerer du Lubao. Det er torsdag og det betyr at det er markedsdag i Lubao. Du kan ikke gå glipp av det, for tusenvis av mennesker strømmer til det. Det er virkelig mye til salgs.
Lubao-markedet er en spesiell hendelse. Som alltid er det kvinnene som selger varene sine høyt. I et inngjerdet område bak den bestemmer imidlertid menn hendelsen. Det er et fenomen som Nederland har for lengst dødd ut: storfemarkedet.
Dette er veldig gøy. Kjøpmenn som famler om kyrne med pinner og roper høyt. Jeg aner ikke helt hva som blir sagt, men nå og da ser jeg et smil. Nok en ku solgt.
Ved utgangen av storfemarkedet ser jeg overrasket på et par plastbokser fulle av blod. «Det er å lage velsmakende pølse», melder selgeren.
Fra Kisumu til Kericho
Rundt klokken fire starter jeg nedstigningen til den tredje byen Kenya: Kisumu. På et trafikkskilt kunngjøres en hårnålssving svært uhyggelig i form av en hodeskalle, to bein og ordene 'Black Spot'.
To uker etter valget i Kenya ser Kisumu fortsatt ut til å være svært urolig. Kisumu er høyborgen til den lokale favoritten Odinga som er hovedmotstanderen til den sittende President Kenyatta.
Jeg unngår Kisumu, fordi jeg ikke har lyst til å gå inn i en tilfeldig demonstrasjon eller noe sånt. Jeg sirkler behendig gjennom forstedene via ringveien. Jeg stopper for en porsjon bakte poteter hos en veldig hyggelig kål- og potetselger.
Ankomst til verdens tehovedstad: Kericho
De hundre kilometerne fra Kisumu til Kericho går raskt. Selv om jeg igjen klatrer til 2.000 meters høyde, har scooteren min knapt noen problemer. Det er ingen store gradienter. Det ligner mye på de bølgende åsene i Rwanda. Tilkoblingen er umiddelbart opprettet. Akkurat som i Rwanda består området rundt Kericho hovedsakelig av teplantasjer som strekker seg milevis.
I over en time ruller jeg sakte opp gjennom åsene på scooteren min. Med teplantasjer som når til enden av horisonten og kanskje utover.
Jeg når Kericho i skumringen. Det slår meg hvor godt gatebelysningen fungerer. Kericho føler seg hel European på. Ifølge en innbygger skyldes dette at det tjenes mye penger i Kericho. "Vi er ikke verdens tehovedstad for ingenting".
Uganda har stjålet våre hjerter mer enn én gang, og for oss er det et reisemål som hører hjemme på listen over alle verdensreisende. Finn ut hvorfor Uganda kalles Afrikas perle.
En tur gjennom Uganda vil være en tur du aldri vil glemme. Se de treklatrende løvene, møt tusenvis av elefanter, møt fjellgorillaer i jungelen og bli kjent med den vakre kulturen.