Vi (Cor og Grietje van NoFear Travel), reise med vår Toyota Hilux 4×4 bobil dør Afrika. Det afrikanske kontinentet er mekka for 'over land' med mange utfordrende ruter og vakre destinasjoner. Det første afrikanske landet vi besøkte under turen til Sør-Afrika er tilstede Marokko, etterfulgt av Mauritania, Senegal, guinee, Sierra Leone, Liberia, Elfenbenskysten en Ghana. Etter et mellomlanding i Nederland fortsetter vi vår landreise gjennom Afrika. Vi startet i Togo, Benin en Nigeria og har nå ankommet Kamerun. Du kan lese alt om det i denne artikkelen.
Som du er vant til fra oss, starter du nå med å se videoen, som starter med en svært utfordrende etappe gjennom gjørma.
Grenseovergang Nigeria – Kamerun
Som vår historie om Nigeria Hvis du har lest den, husker du sikkert noe om de bisarre veiene til grenseovergangen. Etter at vi har fått de nødvendige utreisestemplene på nigeriansk side, kjører vi gjennom ingenmannsland og rapporterer til Kameruns immigrasjonstjeneste og gendarmeri. Etter en slitsom dag blir vi her en natt.
Herrene forteller oss at vi fortsatt har 30 kilometer igjen før vi når Banyo i Kamerun. De forsikrer oss om at stien er minst like dårlig som den delen vi nettopp gikk gjennom. For å være ærlig, å vite dette bidrar ikke til en avslappende natt, det regner, vi sover dårlig!
Neste morgen la vi tidlig avgårde, inn i det ukjente, vel vitende om at det ikke er noen vei tilbake.
Den første kilometeren går greit, men så starter det, bratte utforkjøringer over glatte steiner, prøver hele tiden å velge den beste løypa. Så igjen store vannpytter hvis dybde vi ikke kan anslå ordentlig. Vår Toyota Hilux 4×4 bobil setter seg fast i gjørma og vi trenger vinsjen for å komme oss ut.
Tilfeldig følger vi oss over broer som vi ikke vet hvor sterke de er. Vi kommer ikke over noe annet kjøretøy bortsett fra noen ganger moped.
Det begynner å regne hardere og vi sklir nedover gjennom vannkanaler. Helt til vi må passere en elv. Vi sjekker dybden, strømmen og undergrunnen og tror vi kan klare det. Jeg må, gå tilbake er ikke et alternativ.
Med alle alternativer Toyota Hilux engasjert, inkludert begrenset sklidifferensial, passerer vi elven og klatrer den glatte bakken bak den. Vi blir fulgt av den lokale ungdommen som bor i bygda bak bakken.
Et lettelsens sukk, så langt, så bra!
Kamerun | Inn i landet
Etter at vi har kommet inn Banyo Når vi har fått ordnet en del praktiske saker (SIM-kort, vekslepenger, brød), fortsetter vi til et sted ca. 5 kilometer utenfor landsbyen. Her hviler vi i to dager mens vi nyter en vakker utsikt for å bearbeide Nigeria-eventyret vårt.
Vårt førsteinntrykk av de kamerunske "landlige" folkene er at de vinker vennlige. Noen ganger er de litt reserverte, men etter den første kontakten er de fortsatt vennlige.
I den neste landsbyen hvor vi stopper for litt shopping, merker vi at folk bare snakker fransk. Likevel møter vi en engelsktalende ung mann. Han sier at han føler seg helt malplassert her.
Litt informasjon og fakta om Kamerun
En av de større sakene i landet er krangelen mellom den franske majoriteten og den engelske minoriteten. Landet ble en gang kolonisert av både franskmenn og briter. Til dags dato har det resultert i en væpnet konflikt som kun foregår i engelsktalende områder.
Landet er omtrent 11 ganger så stort som Nederland og har i underkant av 30 millioner mennesker. En stor del av landet består av jungel og den har også to større byer, Douala og hovedstaden Yaoundé. I Kamerun er de fleste kristne, foruten en gruppe muslimer.
Lenger sør
Etter at vi legger igjen 150 kilometer med absurd dårlig grusvei bak oss (teknisk ikke vanskelig, men full av jettegryter, så du kjører i maks 15-20 kilometer i timen), begynner plutselig perfekt asfalt ved Magma. Vi passerer mange landsbyer og stopper noen ganger for å kjøpe dagligvarer. Bortsett fra løk er det ingen grønnsaker til salgs noe sted, så vi åpner vår siste boks med erter.
Vi stopper for en overnatting på en fotballbane hvor vi selvsagt er omringet av halve landsbybefolkningen. La oss ha en fest! For litt fred og ro tilbringer vi natten på eiendommen til et kloster, hvor 14 munker bor og arbeider.
Så ankommer vi Bafoussam, en skikkelig storby. Her kommer vi i kontakt med en velutdannet engelsktalende kvinne. Hun forteller oss alle inn og ut om borgerkrigen som pågår i sørvest.
Hun kommer til og med fra den regionen hvor engelsktalende separatister kjemper sterkt for uavhengighet. Hun tilhører også selv de engelsktalende, men hun er langt fra enig med separatistene og har derfor flyktet til Bafoussams sikkerhet. Vi synes det er imponerende å høre historien hennes på førstehånd.
Vi går til supermarkedet i byen hvor vi føler oss "som et barn i en godteributikk". Vi kan endelig kjøpe bønner, gulrøtter og til og med hvitkål på markedet igjen. Underveis hjelper vi noen med vinsjen vår som nylig har hatt en ulykke.
Ekom fosser
Alle som følger oss vet at vi har sett en del fosser på våre reiser. Vi så hovedsakelig mange variasjoner, brede, høye eksemplarer under våre reiser Norge en Island. Ekom-fossene i Kamerun er også på toppen. For en vold, for en enorm bøtte med vann som kommer ned her. Vi er der i regntiden og fossen er på sitt vakreste. Og det fine er at du kan komme veldig nærme det. Det vil si den øvre delen. Hvis du noen gang besøker Kamerun er det en virkelig "must see".
Tilbring natten med munkene
Noen ganger overnatter vi på de mest spesielle stedene. Vi sover blant annet på bevoktede hotellparkeringsplasser. Klokken halv sju om morgenen vekkes vi av litt bråk rundt bobilen. Hotellsikkerhetsvakten kunne ikke lenger tolerere at bilen var så skitten og spontanvasket den!
I Kamerun overnatter vi også på munkemisjonens område. Du er vanligvis hjertelig velkommen og du får ofte et rom hvor du kan vaske og dusje. På et av oppdragene er vi invitert til å spise sammen med brødrene. En spesiell opplevelse.
Brødrene og søstrene er veldig fornøyd med en liten donasjon!
Tvillingsjøer
Fra grenda Mbouroukou vi tar en fjelltur til et krater som inneholder to innsjøer: Lac Male og Lac Femelle (innsjø for menn og kvinner)
Du kan også nå dette krateret med en 4×4-bil, men vi ble informert om at det er veldig vanskelig, eller faktisk umulig, å gjøre det i regntiden. Dessuten var det lenge siden vi hadde brukt gåmusklene. Så ta på deg spaserskoene og kom deg ut! Vi kjente ruten Wikiloc fått og justert litt selv. Det ble totalt ca 1000 meter med klatring, mange av dem var bratte gjørmestier, så vi var allerede slitne halvveis.
Det enorme krateret på ca 2100 meter og området rundt det er bebodd av Wodaabe/Borroro-stammen. Disse menneskene er i stor grad selvforsynt og lever hovedsakelig av husdyrene sine. De har åpenbart ingen transportmidler og kommer bare av og til "ned" på hesteryggen.
Vi så barneskolen deres som nå var stengt for undervisning på grunn av sommerferien. Heldigvis var døren åpen slik at vi kunne ta en titt inn. Noen skolepulter og en tavle på et sandgulv der geitene også går, var alt vi så. Veldig primitivt, men flott å se.
Vel fremme på toppen av krateret var det tid for en sandwich og vi tok bilder av en vakker utsikt.
Kaffe i Yaounde
For å få tak i visum for begge Kongos vi går til ambassadene Yaounde. De trenger noen kopier, så vi ser etter en kopibutikk. Vi fant det raskt. Ved siden av ligger en kafé. En flott mulighet for en kopp kaffe. Kafeen selv har ikke kaffe, men det har en dame med bod på gaten. "Melk og sukker," spør hun. "Nei takk. Vi betaler 75 øre for to store kopper kaffe, hvor vannet ble varmet opp i en stekepanne. Hun tar med kaffen til bordet vårt i kafeen.
Litt lenger borte er det en bod med oliebollen. Deilig, med kaffe til. En hel pose full for 45 øre. Hun har ikke sukker, heller ikke kaffeselgeren. De henviser oss til en butikk lenger unna hvor sukker er til salgs. Per klump.
"Nei", vi vil ha pulver. Ikke noe problem, han tar en smørbrødpose og øser den full av sukker fra en diger jutepose. 15 øre!
Tilbring natten i Didier-garasjen i Yaoundé
I Yaoundé kommer vi over en garasje hvor vi kan gjøre litt vedlikehold. Eier Didier driver virksomheten sammen med rundt ti unge ansatte. Guttene er egentlig ikke utdannet som mekanikere, men de er ivrige etter å lære. Du kan få utført hvilken som helst teknisk jobb der. Men ta en titt.... Det er en bod med mye verktøy som du kan bruke fritt. Alt relatert til biler og motorsykler er tilgjengelig.
Det er en hyggelig atmosfære og Didier hjelper til med alt. En frisør, vaskeri, et kart, deler, bare spør. Det vil bli levert eller det vil bli hentet!
Du kan overnatte i ditt eget kjøretøy på stedet, så lenge du vil. Det er vannkran og toalett tilgjengelig. Og enda morsommere... et slikt sted tiltrekker seg andre overlandere, og det inviterer til historieutveksling.
Så vi møtte et par New Zealandere hvorav mannen hadde en nederlandsk far og derfor snakket godt nederlandsk. De har en landbil der inne Sør-Afrika kjøpt og reise nordover. Fordi de var overbelastet, ble chassiset revet flere steder. De blir her sammen med Didier en stund til. Vi møtte også en amerikansk mann med sønnen hans og Bruno, en tidligere hæroffiser i den franske hæren.
Vi tok oss tid til å gjøre utsatte gjøremål og utforske Yaoundé. Betale? Hos Didier bestemmer du hva du betaler.
En fantastisk opplevelse!
Konklusjon: Kamerun er et flott sted å dra
Menneskene på innsiden Kamerun Er bra. Vi opplevde dem som noe tilbaketrukne, vennlige og forventningsfulle. Men har du kontakt med dem en gang, er de veldig vennlige. Den tilbaketrukne oppførselen sørger for at folk nesten ikke spør eller tigger, noe som gjør det hyggeligere for den hvite besøkende. Det er absolutt fattigdom i Kamerun, men vi føler at landet er lenger på vei i utviklingen enn mange andre vestafrikanske land. Man ser tydelig forskjellen på bymiljøet og landsbygda, hvor folk ofte er selvforsynt på et stykke jord og noe husdyr.
Trafikken er rolig og disiplinert, spesielt etter den tutende trafikken i Nigeria. Troen spiller – i hvert fall synlig – en mye mindre viktig rolle. Ingen store skilt med kristne invitasjoner eller biler dekket av kirkens slagord.
Landet har mye å tilby for en litt eventyrlysten besøkende.